Stort sett bare pjatt
Det som har vært så trivelig med hagen i år er at siden det er første sommeren vår her, så har jeg egentlig ikke peil på hva som kommer til å dukke opp! Over helgen for eksempel har disse Liljene slått ut, og de lukter utrolig godt, men er glad de står i hagen og ikke inne! De ser jo ikke så verst ut heller da!
Så vidt jeg har forstått av en del blogger derute, så er noe av det som en utlandssvenske savner aller mest smågodt (Det gjelder kanskje for utlandsnordmenn også?) Og da er det jo like greit at jeg kjøpte med meg masse Svinesundsgodteri hjem da jeg var i Halden i forige måned.
Utvalget mitt består stort sett av litt saltlakris, punschpraliner og surtsurtsurt! Søtt får man tak i her i Storbrittania, men surt godteri og salt lakris, det har de aldri hørt om. Jeg har testet mange ganger å by på salt lakris til ulike venner, den morsomste reaksjonen var kanskje David sin som fikk smake en liten pingvinpastill, og umiddelbart vridde om fjeset til det uigjenkjennelige for å så bøye seg forover, holde seg for magen og løpe så fort han kunne bort fra pulten min! Så nå synes jeg liksom ikke det er noen vits å kaste bort dyrebar lakrisal og tyrkisk peber på folk som likevel kommer til å spytte de ut, bare for at de skal få smake. (Og så er det jo egentlig litt greit å like noe som ingen andre gjør heller, da slipper man jo dele med seg!)
Men når det er sagt så er det ikke nødvendigvis et sjakktrekk å smelle i seg en hel skål med smågodt på under to timer da. Litt kvalmendes igrunn
