Out stepped a little live lady mouse and made a curtsey to the tailor

I helga var Mamma, Pappa og Marit på besøk.
Mamma og Pappa hadde med seg flere kilo godteri, og tolv liter svensk brus, så vi har så det holder fremover! (Må nok invitere Sarah hit en kveld til smågodt spising)
Vi var ute og handla i Aberdeen, og spiste middag på den Tyrkiske resturangen, som vanlig, og på Søndag ble jeg med Mamma og Pappa på biltur.

Lørdagsgodis – ekte sådant

Så vidt jeg har forstått av en del blogger derute, så er noe av det som en utlandssvenske savner aller mest smågodt (Det gjelder kanskje for utlandsnordmenn også?) Og da er det jo like greit at jeg kjøpte med meg masse Svinesundsgodteri hjem da jeg var i Halden i forige måned.

Utvalget mitt består stort sett av litt saltlakris, punschpraliner og surtsurtsurt! Søtt får man tak i her i Storbrittania, men surt godteri og salt lakris, det har de aldri hørt om. Jeg har testet mange ganger å by på salt lakris til ulike venner, den morsomste reaksjonen var kanskje David sin som fikk smake en liten pingvinpastill, og umiddelbart vridde om fjeset til det uigjenkjennelige for å så bøye seg forover, holde seg for magen og løpe så fort han kunne bort fra pulten min! Så nå synes jeg liksom ikke det er noen vits å kaste bort dyrebar lakrisal og tyrkisk peber på folk som likevel kommer til å spytte de ut, bare for at de skal få smake. (Og så er det jo egentlig litt greit å like noe som ingen andre gjør heller, da slipper man jo dele med seg!)

Men når det er sagt så er det ikke nødvendigvis et sjakktrekk å smelle i seg en hel skål med smågodt på under to timer da. Litt kvalmendes igrunn